BSHVK Kull 5: Sommerøvelsen 2014, Finnmark

BSHVK Kull V på «Finnmarksøvelse» 5-10.08.2014.

Av Bernt

Deltakere:

Leif Halbo, Magnus Havig, Knut E. Johnsen, Hans N. Kristofersen, Bernt G Røsholt, Kåre Stokke, Arnt M. Storvik og Martin Vånar, Rullefører. Ole Gaup hadde dessverre meldt sykdomsforfall, men han hadde fremskaffet sin Onkel Kollbjørn Losoa som en kunnskapsrik, humørfylt og i tillegg en meget dyktig sjåfør.

Dag 1. Tirsdag 5. August. Pent vær 26o

SAS-flyet fra hovedstaden landet på Høybuktmoen flyplass utenfor Kirkenes i rute kl. 1100 og gruppen ble tatt i mot av Kollbjørn og litt senere av Leif på torvet i Kirkenes som hadde gjennomført en sykkeltur på Varangerhalvøya med sykkel utlånt fra bibliotek!

Allerede før turen startet, kunne vi fra Kirkenes se de mektige menneskeskapte fjellene i Gruvene i Bjørnevatn ca. en mil mot syd. Turen gikk først til Svanvik i Pasvik med interessant besøk i «Bioforsk Jord og Miljø Svanhovd» med en praktfull botanisk have. I tillegg til mange fine planter, var det også satt opp flere store malmblokker med foldet kvartsbåndet jernmalm fra malmfeltene i Bjørnevatn og en blokk med Neverskrukk-konglomerat.

Det ble bare kjørt litt videre syd for Svanvik i Pasvik der Bernt fortalte om meget ferske bjørnespor i dette området etter binne og bjørnunge som hadde endevendt ei maurtue.

Videre dro vi oss tilbake mot Boris Gleb og til Grensen der det er overgang til Nikel og Murmansk. Vi kjørte også inn i Skafferhullet som var en midlertidig grenseovergang mellom Norge og Sovjet nær Boris Gleb.

Til slutt gikk turen over mot Grense Jakobs elv som renner mot nord og munner ut i Varangerfjorden. Grense Jakobs elv markerer også grensen mot Russland.

Det ble også tid til en snartur innom Garnisonen i Sør-Varanger som ligger nær Lufthavnen Høybuktmoen der vi fikk avrapportering fra Daghavende.

Overnatting Sollia Gjestegård nør Kirkenes.

Dag 2. Onsdag 6. August.Pent vær 23o

Først til Sydvaranger Gruve AS der Northern Iron er største eier. (fra 1906- 1996 AS Sydvaranger). Vi fikk en glimrende omvisning av Einar Berg.

Gruva ligger i Bjørnevatn ca 10 km syd for Kirkenes. Hoved malmen er nå drevet ned til et betydelig dyp som dagbrudd, men malm er påvist ned til ca 300m dyp. Malm feltet syd for hoved malmen som består av en rekke mindre satellitt forekomster strekker seg nærmere 12km ned mot Skrukkebukt i Pasvik. Selve malme betegnes som en «kvartsbåndet jernmalm» og den besår av smale bånd med kvarts i veksling med smale bånd med magnetitt. Malmen er for det meste kraftig foldet, og i dag har malmen som brytes et jerninnhold på ca 28%. Bryting av malmen foretas med at det først bores en serie med meget grove hull som fylles med «slurry» som kort fortalt er ammoniumnitrat blandet med olje. Når dette så eksploderer, får en i dag en salve med størrelse på rundt 150000 tonn, mens den største salven i senere tid (1983) var på hele 425000 tonn (435 tonn sprengstoff).

Malmen fraktes i malmvogner med egen jernbane fra Bjørnevatn til Sepverket (Seperasjonsverket) i Kirkenes.

«Tschudi Mining Company» er den største eieren av Sydvaranger gruve, men satser stort på infrastruktur ved oppkjøp av havneområdet i Kirkenes og med eksport av jernmalm konsentrat via Nordøstpassasjen til Kina. Tschudi selger også pukk til Russland og Europa.

På ettermiddagen dag 2 gikk turen til Sepverket i Kirkenes. Her hadde vi også en meget fin omvisning av Dag Erik Pettersen. I Sepverket går malmen først gjennom et finknuseanlegg, deretter inn i Stormølla med diameter ca 4m. Stormølla er fylt med malm, stålkuler og vann og her males malmen ytterligere ned før den føres inn i tilsvarende mindre møller for finmaling helt ned til 40 Micron. En regner da med at magnetitten så godt som er «frimalt» fra kvartsen.

Den frimalte massen i vann blir så ført over magnetseparatorer som er horisontale roterende sylindere med innvendige permanentmagneter og her får en separert ut et 68% Fe konsentrat. Årsproduksjonen er på ca 2Mill tonn konsentrat som bl. a. går til Holland og Fjerne Østen.

Overnatting Sollia Gjestegård nør Kirkenes.

Dag 3. Torsdag 7. August.Pent vær 18o – 26o

Fra Kirkenes gikk turen til Bugøy fjord – Bugøynes. I Bugøynes bor det ca 240 mennesker. Vi ble omvist av Elsa, og vi fikk en herlig kongekrabbe (Kamtsjatka)– lunsj på «Gunnar i Veien».

Det var i dette området ved Varangerfjorden kongekrabben først ble påvist.

Vi stoppet og så på Neiden Kapell i dragestil.

Turen videre gikk til Tana bru og til overnatting i «gammer» ved Polmakmoen Gjestegård i Polmak v/Ester Utsi.

Dag 4. Fredag 8. August.Pent lettskyet vær 18o – 26o

Videre inn i Finland ved Polmak grenseovergang med den mektige Tanafloden som grenseelv mot Norge på vår høyre side. Vi reiste forbi Kamanen Inari og Enaresjøen til Lemenjokki. I Lemenjokki nasjonalpark hadde vi en formidabel elvebåttur opp elva til vi ikke kom lengere og returnerte. Elva svingte seg gjennom em mektig furuskog med store gamle trær.

Overnatting Ahkun Tupa.

Dag 5. Lørdag 9. August. Noe skyet 17o

Retur fra Finland via Ivalo, Karigasniemi med stopp i Karasjok. I Karasjok så vi Karasjok Gamle Kirke som var den eneste bygning som sto igjen etter nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms 1944. Kirken ble blant annet brukt som lasarett i forbindelse med den tragiske ulykken som oppsto da en fenrik skulle demonstrere at en tank-mine ikke kunne gå av ved at en mann hoppet på den. Fenriken testet dette ut og hoppet på minen som eksploderte og resulterte i denne tragiske ulykken.

Vi så også den nye kirken og Sametinget før vi kjørte langs Jesjokka til Jergul. Her møtte vi den nå pensjonerte Svein Hansen i Karasjok som hadde vært på padletur i elvestrykene. Vi tok inn på Jergul Astu (Fjellstue) som ble drevet av Liv Elin Holmestrand og Rosie Holmestand. Liv Elin var Rosies tante. Begge var i slekt med Berit Anne Myrskog som Bernt med familie kjente godt fra flere felt-sesonger i Karasjokområdet.

Vi hadde en fin historie-presentasjon og joik av Liv Elin Holmestrand.

Dag 6. Søndag 10. August. Overskyet vær 12o – 17o

Fra Jergul hadde vi en fin tur over vidda til Gievdneguoika der Karasjokveien kommer inn på Kautokeino-Altaveien. Rett før brua over Kautokeinoelva ved Gievdneguoika tok vi av og så på en del naturstens-blokker som kom fra bruddet Naranas en mils vei mot syd nær Kautokeino-elven. Blokkene var fra en foldet kvartsitt med det gønne glimmer-mineralet fuchsitt som inneholder elementet krom. En god del blokker ble eksportert for produksjon av vakre grønne fasadeplater og fliser.

Videre mot Alta stoppet vi ved Pikefoss, og i Alta fikk vi se Tirpitz-museet.

Så gikk turen hjemover med fly kl 18.15.

Takk for en kjempefin tur!!